Oslo Ess og Violet Road spiller i Strandgateparken lørdag 22. juni

Oslo Ess og Violet Road har minst to fellestrekk: begge har spilt på Gregers flere ganger og er svært populære i Hamar. De klarer å skape feststemning.

Oslo ESS:

Oslo Ess

Helt siden starten i 2010 har det gått en vei for Oslo Ess – oppover i rakettfart. De ble booket til Øya etter sin andre konsert, ga ut sin debutplate Uleste Bøker Og Utgåtte Sko i mars 2011, og allerede i august 2012 kom andre skiva Verden På Nakken, Venner i Ryggen – til stormende jubel fra et samlet pressekorps. De har vært i Urørtfinalen, Spellemannsnominert, solgt ut Rockefeller 3 ganger og satt ny Norgesrekord i antall livekonserter i 2012! Norges hardest turnerende band har sågar blitt sammenlignet med «De fire store», når bandets sterke teft for gode rockemelodier og tekster fra fest, uteliv og forelskelse skal beskrives.

Bandet har også ligget sammenhengende på P3 sine spillelister i over to år med hitene «Gi meg noe dritt», «Alt Jeg Trenger», «Caroline», «Bislett Stadion» og nå sist «Fritt Fram» sammen med OnklP.
Debutenskiva «Uleste Bøker og Utgåtte Sko» var en sjarmetappe av stadionstore refreng, tekster om frihet på siden av det etablerte og slik fortsetter de på etappe to med «Verden på nakken, venner i ryggen».
Det låter kanskje mer raffinert og litt mindre spontant men det veier de opp med en et mer nyansert låtmateriale.

VIOLET ROAD

Violet Road

Violet Roads selvtitulerte debutalbum, som ble sluppet i oktober 2011, består av en haug klassiske poplåter som umiddelbart bygger rede i hodet på lytteren.
Et rede fylt med fire brødre, en vokalist med stemmen utenpå skjorta, popmusikk, melankolske stemninger, en fandenivoldsk feststemning, vakre harmonier,
trekkspill, mandolin, saksofon, tangenter i alle fasonger, stilige hodeplagg og en tøtsj av svensk visetradisjon.
«Can You Hear The Morning Singing» ble en av de mest spilte låtene på radioen og videoen med regi av Nils Gaup og Ken Are Bongo har over 100.000 visninger på Youtube og Vimeo.
Sommeren 2012 tok ”Burning Up” kampen mot forgjengeren, og rullet og gikk hver dag på radio. Bandet gjorde i samarbeid med Kautokeino film en ny musikkvideo,
med bl.a Kjetil Høeg i en hovedrolle, også denne preget av natur, den gode stemningen og deilige mennesker i samspill.
Ønsker du å møte de fem gutta, er det bare å følge lyden av latter og klirringen i glass. En stemning som har befester seg i sangene.
For det er ingen tvil om at gutta byr opp til en fest der livsglede, spontanitet og en tåre eller to på skjortesnippen er blant hovedingrediensene.
Violet Road er et bilde på musikken vår som foruten å være melankolsk og mystisk også bærer i seg håpet, gleden og entusiasmen. Melodiene er veldig viktige for oss, det skal være mulig å synge med.
Vi lager musikk for folk som vil ut å treffe hverandre og ha det gøy uavhengig av alder, forteller gutta flerstemt.
Brødrene Håkon, Hogne, Halvard og Herman Rundbergs evangelium heter Kåfjord, hjembygda med den storslåtte naturen som har gitt dem kraft og inspirasjon til å lage musikk som gjenspeiles i bandnavnet.
At mørketida og mange usedvanlig lange turer i ungdomstida med korpset hver 17. mai, også har bidratt til å gi musikken et særpreg, er gutta skjønt enige om.
Albumet «Peter Every and His Marching Band» ble sluppet 14. januar, og har i mottatt seksere og femmere i aviser over hele landet.
Førstesingelen »Burning Up» var listet på P1 og er blitt mye spilt på både lokal- og riksdekkende radio. »Last Days In India», hvor Åge Aleksandersen er med, er også listet på P1 i disse dager.